Svindalen

Svindalen is a small valley in the parish of Andebu in the county of Vestfolk, south of Oslo.
Coordinates for Andebu are 59°17′50″N 10°6′18″E

Vestfold within Norway

Andebu within Vestfold

(Another Svindalen is situated in Nordland, Norway, its geographical coordinates are 68° 56' 0" North, 15° 27' 0" East, i.e. a bit north of the Lofoten Islands. There are several other locations named Svindalen.)

A translation by Google and myself of the 'bygdebook' or local history - with thanks to Gunnar Gallis for the link to the Norwegian original and for the photo of his farm.

Svindalen photograph courtesy of Gunnar Gallis

68. Svindalen (Swine Valley?)

The name is pronounced svi'nndæln and written 1575 Suinndal, Suindall 1667, 1723 and later Svindalen. N.G. Rygh believes it can be explained by a river named Svinn (or Svinna?) from the adjective svinnr, meaning "fast, quick." But such an explanation does not seem reasonable in light of local conditions, where the stream does not flow particularly fast. Hale (Place Names) also disagrees with Rygh and will explain the name as the animal name "swine", as he believes the transition from long to short in- are likely in the compositions, but he provides no legal explanation of the name. According to Aasen svinn in dialect means "narrow, urge(trang)," and this could probably fit this valley; nærværende verks red. [modern references? ] are inclined to regard this explanation as the most probable. Svindal and Svindalen are also farms' names in Fet, in Nes at Romerike and parish names in Våler in Østfold. The last name is printed Svinn-dal, and also the Andebu farm name should be written Svinndalen, by the pronunciation.

Skylden. [taxes - rents?]. Svindalen was a 'quarter farm' and had an ancient assessment of 1 hud and 1 skinn, (1 hide and 1 calfskin) which was revised in 1668 to 9 lispd. tunge and 3 mk. smør[(merker=½ pound) butter?]. But the old assessment is often restated later. 1838: 3 daler 23 skill. 1888 and 1904: 7 mark 50 øre.
- The waterfall was assessed separately in 1681: 5 lispd. tunge.

Domestic animals, hay crop, harvest.

Antall bruk [Number of properties?]

Horses

Cattle

Ungfe

Sauer
Sheep

Goats

Pigs

Høylass [Hay yield?]

Utsæd [Seed /Crops?] [t=tønneland "barrel of land"
=4 mål=4 hectare]

Fold

1657 1657

1

2

6

4

8

9

1667 1667

1

1

5

2

4

20

Sår 4 t, Wounds 4 t,

trær 2 t trees 2 t

1723 1723

2

1

5

4

14

1 Skj. , bl.corn,

4 t oats,

1803 1803

3

1

4

4 t

1820 1820

3

2

4

2 t oats

1835 1835

3

2

6

4

4 t oats,

2 t potatoes

1865 1865

5

6

12

4

2

60 skpd.
(skippund?
=151kg)

⅜ t wheat

1 t barley,

6 t oats,

8 t potatoes

4 à 6

4 à 6

3 à 4

4

1875 1875

6

5

11

8

12

1 1

3 t bygg, 3 t building,

9 ½ t oats,

14 t potatoes,

6 skålpd. 6 skålpd. grasfrø grasfrø

¹ / ₁₆ t vetches,

other root vegetables: ¼ mål (=hectare)

Registered properties. 1838: 3. 1888: 10. 1904: 12. 1950: 16.

The number of people. 1801: 15. 1845: 14. 1865: 29. 1891: 27.

Other information. 1667: Skog av furu og gran til noe sagtømmer, også noe boke-skog. 1667: The forest of pine and spruce sawn timber for something, even something boke-forest. No clearing land. Have hops garden. 1723: Forest for household use as well as for any timber and petty. Have also crops forest (veksterskog). Fehavn hjemme. Jordarten er skarplendt og mislig til korn. Soil species is skarplendt and default on the grain. 1803: Fornøden husskog og havn. Sæden er årlig utsatt for nattefrost, hvorav beklagelige prøver forevistes takseringskommisjonen. The seed is annually exposed to frost, which is trying regrettable forevistes valuation commission. 1820: Skog en del til salg. 1820: Forest part of the sale. Good shelter. Exposed to mismodning and water flooding. 1865: The soil of medium quality. More than enough shelter for the herds. One of the farms (Svartåa) is frostlendt. Timber for household use, and forest products, pine, spruce and book could be sold annually for 33V2 spd. (Hence the Svartåa for 18 spd.).

Saw and grinder.

The farm had a good mill waterfall, which in 1681 was valued the same as for the Ådne Falls (Ådne-fossen) (5 lispd. tunge).

Svindal Sawmill was newly built in 1612, but was "defunct? (avdømt)" in 1617, because Andebu church owned a small lot in the yard, and we have no [cutting data?] (skuroppgaver) from the following year. But in 1667, states that the farm has a flomsag (water mill?), as "owner charges rent ". In 1688 the sawmill was listed among the "reduced" saws. In the 1720s there was much [cutting], but variable: 480 boards in 1720, 960 boards in 1722 and again in 1724 down to 440 boards. It is stated in 1723 that the sawmill is for the farm and surrounding neighbors' household use; watercourse [which must be "Svartåa"; Ed.] is well and has good fall. In 1741 was granted 960 Svindal Saga table annually shed.

In 1816 there was a survey on the sawmill: It had a blade. Watercourse was good, with sufficient water produced from the forest. The forest was rather uthugget (hilly?), but of fairly large range. The annual quantity could not be more than 8 dozen timber.

In 1929 a new circular saw was set up at the Svindalbekken, driven by a diesel engine.

The mill is mentioned in 1820.

Owners

Svindalen was a good forest farm and was therefore sought after by people with capital, both within and outside the neighborhood. Even today, parts of the farm are owned by absentee owners.

In 1571 Andebu church owned 1 album in Svindalen, later changed to a skin and in 1667 to 3 mk. smør. (1½ lb. butter?). The bulk, 1 skin, is owned in 1624 by the large ground landlord, Bailiff Brunla len Jacob Jensson from Hjertnes in Sandar. His heirs sold it to the parish priest of Andebu, Peder Skabo, who owns it in 1635. In 1650 the tenant buys the freehold. Andebu church subsequently increases share and is for a long time the owner of half the farm (4 ½ lispd. Tongue and 1 ½ mk.smør.) and half the falls (2 ½ lispd. Tongue). Whereas the following states that the entire farm was sold, it acquired in reality ownership rights only to half, the rest must be paid in long land rent to Andebu church. But in the beginning of the 60's, Svindalen was purchased by the family Coldevin (Coldevey) in Tønsberg, who farmed it till about. 1690, when it was acquired by Nils Evenssøn Skarholt Iverssøn and Ivar Gjerstad. Ivar transferred his part to Nils, who in 1706 sold Svindalen to Gullik Amundsen Ådne (see d.g., where personal data exists), who d. 1712. The widow and son Siri Ådne Kittil found it difficult to cope and had to borrow substantial amounts of flere. They sold the farm in 1720 to Anders Arnesen, who lived in Svindalen. Please refer to the Users.

Occupants

Hellik the user (tenant) in 1605 and beyond to 1628. Followed by Ørjan, his son till 1632; is "impoverished."

Ellef next rents the farm from 1633 to late 50's. He bought the freehold of the farm in 1664. Had many children. Working for him, and tenant farmer, is the son Kristen Ellefssøn, until approx. 1690; 2 children mentioned, one died young. Nils is the next tenant until approx. 1710.

Ole Sørensen living there around. :1710—15, and must [have died about then?]. G.m. Gunhild Ålversdtr. Two daughters mentioned, Anne, and Mary, who was married to Kristen Hansen Ellefsrød (see below). The widow of Gunhild married again soon after m. Hans Aasmundsen S. Slettingdale (see below).

Anders Arnesen, who had leased S. Slettingdale before Hans Aasmundsen, now rented Svindalen from ca. 1716 to his death in 1733, 81 years old. . G. 1) m. Mari Hansdtr. Children: Mary, married Ole Pedersen, see ndfr. G. 2) m. Kari Nilsdtr., d. G. 2) m. Mary Nilsdtr., D. 1742, 70 years old.; No children in the last mar. Anders purchased in 1720 Svindalen from Kittil Gulliksen. Same year he sold the half for 60 rdl. Ole Alsing in Sandefjord (see ndfr., Part 2) and kept the rest himself (see Part 1).

PART 1. Anders Arnesen continued on that Party until his death. His daughter Mary, only child, inherited that part, which went over to her husband Ole Pedersen, owner of Part 2 (sd).

PART 2. Ole Rasmussen Alsing had only half a year, until 1721, when he sold back to Anders' son in law.

(From here onwards the Norwegian and english are mixed together until I revisit the piece)

Ole Pedersen 1721—42. Ole Pedersen 1721-42. D. 1742, 41 år gl., gm Mari Andersdtr. D. 1742, 41 years old., M. Mary Andersdtr. Barn: 1. Peder, f. 1723 d. 1742. Children: 1 Peter, b. 1723 d. 1742. 2. 2. Anders, f. 1726, se ndfr. Anders, b. 1726, see ndfr. Med sin hustru ervervet Ole i 1733 også Part 1 og fikk dermed hele Svindalen. With his wife Ole in 1733 acquired the Part 1 and got the whole of Svindalen.

Etter Ole Pedersens død 1742 gikk Svindalen, som da ble taksert til 160 rdL, over til enken Mari Andersdatter og den ennå mindreårige sønn Anders Olsen, som i 1748 lånte 150 rdl. av Anders Lasken i Sem. After Ole Pedersen's death in 1742 went Swine Valley, which was assessed at 160 RDL, to the widow Mari Andersdatter and still underage son Anders Olsen, who in 1748 borrowed 150 rdl. by Anders Lasker in Sem. De solgte Svindalen i 1750 for 218 rdl. til They sold pork Valley in 1750 to 218 to rdl.

Ellef Hansen 17 50—63. Ellef Hansen 17 1950-1963. Kom hit fra Trevland (se dg, Bruk 2), men var f. på V. Nes i Sandar, d. 1774 på Reppeskål i Hedrum. Come here from Trevland (see dg, User 2), but was born in Nes in Sandar W., d. 1774 at Reppe Bowl in Hedrum. Gm Kari Guttormsdtr. Gm Kari Guttormsdtr. fra Nedre Horntvedt i Skjee, f. 1702, d. 1763. from Lower Horntvedt in Skjee, b. 1702, d. 1763. Barn: 1. Children: 1 Hans, f. 1736, kom til Butterød i Hedrum, deretter til Prestbyen (se dg) og til sist til N. Trollsås, Bruk 2 (se dg, hvor personalia finnes). Hans, born 1736, came to Butterød in Hedrum, then to the town priest (see dg) and finally to N. Trollsås, Use 2 (see dg, where personal data exists). 2. 2. Kari, f. ca. Kari, b. ca. 1738, gm Søren Åsildrød i Hedrum. 1738, m. Søren Åsildrød in Hedrum. 3. 3. Torsten, f. 1740, se ndfr. Torsten, b. 1740, see ndfr. Ellef skjøt våren 1750 en voksen bjørn. Ellef shot in spring 1750 an adult bear. Lånte 1754 150 rdl. av Hans Kristoffersen i Sandefjord. Ved skiftet etter Kari sto boet i 210 rdl. netto. Borrowed 1754 150 rdl. by Hans Kristoffersen in Sandefjord. The probate estate Kari stood at 210 rdl. net. Ellef, som siden kom til Reppeskål, og barna solgte i 1763 Svindalen for 450 rdl. til sønn og bror Ellef, which later came to Reppe Cheers, and the children sold in 1763 Swine Valley for 450 rdl. to son and brother

Torsten Ellefsen 1763—76. Torsten Ellefsen 1763-76. Lånte i anl. Borrowed in the ANL. kjøpet 350 rdl. av Abraham Bøckmann i Larvik. purchase 350 rdl. of Abraham Bøckmann in Larvik. Solgte i 1766 halve Svindalen til broren Hans (se ovfr.), som tre år senere solgte tilbake til Torsten. Sold in 1766 half of Swine Valley to his brother Hans (see ovfr.), Who three years later sold back to Torsten. Denne flyttet til Nomme (se dg, Bruk 1, hvor alle personalia finnes) og solgte i 1776 den ene halvdel av Svindalen til Mathias Andersen (se Bruk 1) og den andre til Halvor Nirildsen (se Bruk 2). This moved to Nomme (see dg, User 1, in which all personal data exists) and sold in 1776 one half of Swine Valley Mathias Andersen (see Use 1) and the other to Halvor Nirildsen (see Use 2).

INNHOLD CONTENT

GÅRDSREGISTER FARM REGISTER

Bruk 1 Use 1

Mathias Andersen 1776—83. Mathias Andersen 1776-83. Var fra Heia, kom senere til Ø. Holand (se dg, bnr. 2, hvor personalia finnes). Was from the Moor, came later to E. Holand (see dg, BNR. 2, where personal data exists). Solgte igjen 1783 for 380 rdl. til Sold again in 1783 for 380 to rdl.

Steingrim Håkensen, som 1781 hadde kjøpt også Bruk 2 og nå fra 1783 til 87 var eier av hele Svindalen. Steingrim Håkensen, who in 1781 had purchased the Use 2 and now from 1783 to 1987 was the owner of the Pig Valley. Lånte 1781 335 rdl., i 1783 299 rdl., begge ganger av Ole Bjerke i Våle. Borrowed 1781 335 rdl., in 1783 299 rdl., both times by Ole Bjerke Våle. Steingrim solgte i 1787 den ene halvpart til Lars Torstensen (se ndfr.); samtidig inngikk Steingrim med Lars en kontrakt, hvoretter Steingrim og h. skulle ha til bruk for livstid engestykket Ulerønningen. Steingrim sold in 1787 one half of Lars Torstensen (see ndfr.); Simultaneously with Lars Steingrim signed a contract, after which Steingrim and h would have to be used for lifetime angel piece Ulerønningen. I 1788 skilte Steingrim ut og solgte Svartåa (se bnr. 10) og solgte s.å. In 1788 Steingrim separated out and sold Svartåa (see BNR. 10) and sold the same year resten av Svindalen til sønn Nils Steingrimsen (se Bruk 2). the rest of Swine Valley to son Nils Steingrimsen (see Use 2).

Lars Torstensen 1787—1828. Lars Torstensen 1787-1828. Var visstnok fra Tinn i Telemark. Was supposedly from Tinn in Telemark. Hadde tidligere vært i Vegger (sd). Had previously been in the Walls (sd). D. 1831, 88 år gl., gm Åse Helgesdtr., d. 1822, 72 år gl. D. 1831, 88 years old., M. Annie Helgesdtr., D. 1822, 72 years old. Barn: 1. Children: 1 Torsten, f. ca. Torsten, b. ca. 1778, se ndfr. 1778, see ndfr. 2. 2. Helge, f. 1780, kom til Dalen, se Trolldalen, Husmenn. Helge, b. 1780, came to the valley, see Troll Valley Crofters. 3. 3. Ingeborg, f. 1781, gm husm. Ingeborg, b. 1781, m. husm. Jakob Halvorsen Bukten u. Støland i Hvarnes. James Halvorsen Bay o Støland in Hvarnes. 4. 4. Erik, f. 1791, d. 1809. Erik, b. 1791, d. 1809. Lars solgte bruket i 1828 for 400 spd. Lars sold the farm in 1828 for 400 spd. til sønn to son

Torsten Larsen 1828. Torsten Larsen 1828. F. ca. F. approx. 1778, d. 1828, g. 1814 m. Inger Torsdtr. 1778, d. 1828, m. 1814 m. Inger Torsdtr. Åsrum i Hedrum, f. 1793, d. 1886. Åsrum in Hedrum, b. 1793, d. 1886. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. 4 children, 3 of which grew up: 1 Anne Tonette, f. 1816, se ndfr., bnr. Anne Tonette, b. 1816, see ndfr., BNR. 4. 4. 2. 2. Lars, f. 1819, se ndfr. Lars, b. 1819, see ndfr. 3. 3. Thor, f. 1825, se ndfr., bnr. Thor, born 1825, see ndfr., BNR. 3 og 7. 3 and 7 Torsten eide også Snappen 1806—28, og var medeier i halve V. Nøklegård. Torsten also owned Snapper 1806-28 and was part owner of six V. Nøklegård. Ved skiftet etter ham i 1829 ble Bruk 1 for 550 spd. If the change after him in 1829, use a 550-spd. utlagt eldste sønn Lars Torstensen (se videre ndfr., bnr. 1); halvparten derav ble i 1838 ved auksjonsskjøte solgt til Ole Kristensen Ådne (se videre bnr. 2). laid oldest son Lars Torstensen (see further ndfr., BNR. 1), half of which was in 1838 sold at auction deed to Ole Kristensen Ådne (see further BNR. 2).

Bruk 2 Use 2

Halvor Nirildsen (Nirisen) 1776—81. Halvor Nirildsen (Nirisen) 1776-1781. Kom hit fra Lakskjønn, hvor han noen år hadde hatt halve gården, men solgte igjen til svogeren Jakob Olsen. Come here from Lakskjonn, where he had had a few years half the farm, but sold again to the brothers James Olsen. Gm Anne Olsdtr., søster av Jakob. Gm Anne Olsdtr., Sister of James. Halvor flyttet 1781 til Rise i Skjee og solgte s.å. Halvor moved to Rise in 1781 and sold the same year Skjee Svindal-gården til Steingrim Håkensen på nabobruket, som i 1788 avhendet Bruk 2 (de ⅔ som var igjen av det etterat Svartåa var solgt fra) til sønn Svindal-farm Steingrim Håkensen at a neighboring farm, who in 1788 disposed of Use 2 (the ⅔ was left of it after the Svartåa were sold from) to son

Nils Steingrimsen 1788—1800. Nils Steingrimsen 1788-1800. D. 1800, 50 år gl., g. 1790 m. Kari Larsdtr. Bakke, f. 1748. D. 1800, 50 years old., G. 1790 m. Mary Larsdtr. Bakke, b. 1748. 2 barn: 1. 2 children: 1 Lars, f. 1790. Lars, b. 1790. 2. 2. Steingrim, f. 1792, g. 1828 (var da på S. Holt i Arnadal) m. enke Karen Kristine Reiersdtr. Steingrim, b. 1792, vs. 1828 (was when S. Holt in Arnadal) m. widow Karen Kristine Reiersdtr. Bekken, f. ca. Bekken, b. ca. 1792 på Årholt i Arnadal. 1792 on Aarholt in Arnadal. Enken Kari solgte i 1801 for 430 rdl. til The widow Mary sold in 1801 for 430 to rdl.

Mikkel (Mikael) Bentsen 1801—11. Mikkel (Michael) Bentsen 1801-11. F. 1772 på pl. F. 1772 on pl. Plassen u. Vierud i Hvarnes, d. 1826 på Kirkerud i samme bygd. Square o Vierud in Hvarnes, d. 1826 at Leavenworth in the same village. G. 1) 1795 m. Tora Tollefsdtr., d. 1801, 25 år gl. G. 1) 1795 m. Tora Tollefsdtr., D. 1801, 25 years old. Barn: 1. Children: 1 Tollef, f. 1795, hadde gård på Støland i Hvarnes. 2. Tollef, b. 1795, had a farm on the Støland Hvarnes 2. Kristine, f. 1799. Kristine, b. 1799. G. 2) 1802 m. Marte Olsdtr. G. 2), 1802 m. Martha Olsdtr. fra Kolkinn, f. 1776 på Langebrekke, d. 1805; ingen barn i dette ektesk. from Kolkinn, b. 1776 on Long Brekke, d. 1805, no children in this mar. Boet etter Marte viste en deficit på 255 rdl. G. 3) 1806 m. Oline Sivertsdtr. The estate of Martha showed a deficit of 255 rdl. G. 3) 1806 m. Oline Sivertsdtr. fra Enden u. Nomme, f. 1775, d. 1841. from the end o Nomme, b. 1775, d. 1841. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 3. 6 children, 4 of which grew up: 3 Marte Tonette, f. 1809, gm Søren Sivertsen, Hvåra i Hvarnes. Martha Tonette, b. 1809, m. Søren Sivertsen, Hvåra in Hvarnes. 4. 4. Johan, f. 1812 på Møyland, se ndfr., bnr. Johan, born 1812 in Møyland, see ndfr., BNR. 8 og 9. 8 and 9 5. 5. Sivert, f. 1815 på Bråvoll, hadde gård på Støland i Hvarnes. Sivert, b. 1815 in Bråvoll, had a farm on the Støland Hvarnes. 6. 6. Bent, f. 1817 på Bråvoll, kom til Haugsmoen i Hvarnes. Bent, born 1817 in Bråvoll, came to Haug Moen Hvarnes. I de følgende år (etter 1811) drev Mikkel mye med kjøp og salg av gårder og flyttet selv omkring; se Møyland, Kleppan i Andebu, Furuholmen, Ø. Gjermundrød, Skarsholt og Bråvoll. In the following years (after 1811) Reynard ran a lot with buying and selling houses and moving himself around, see Møyland, Kleppan in Andebu, Furuholmen, E. Gjermundrød, Skarholt and Bråvoll. Kom til slutt til Kirkerud i Hvarnes. Svindalsbruket solgte han i 1811 for 4400 rdl. (inflasjonstid!) til Came eventually to Leavenworth in Hvarnes. Svindal farm he sold in 1811 for 4400 rdl. (inflasjonstid!) to

Mathias (Mattis) Olsen 1811—23. Mathias (Matt) Olsen 1811-23. Kalles Mathias «Skorge». Mathias called "Skorge." D. 1823, 55 år gl. D. 1823, 55 years old. G. 1) m. Kari Kristoffersdtr. G. 1) m. Mary Kristoffersdtr. Barn: 1. Children: 1 Ole, d. ung, gm Inger Marie Hansdtr.; bodde på pl. Ole, d. young, married Inger Marie Hansdtr.; Lived on pl. Skogen u. Farmen i Kvelde. O Forest Farm in Kvelde. 2. 2. Kristen, gm Anne Marie Jakobsdtr. fra M. Eftang i Tjølling, f. 1797; bodde på pl. Kristen, married to Anne Marie Jakobsdtr. From M. Eftang in Tjølling, b. 1797, lived on pl. Tangen u. Holtan i Sandar. Mathias' og Karis ektesk. Tang o Holtan at Sandar. Mathias' and Mary mar. ble oppløst. disintegrated. G. 2) m. Kirsti Olsdtr. G. 2) m. Kirsti Olsdtr. fra Klavenes i Sandar (Mathias hadde kjøpt en part av svigerfarens bruk på Klavenes). from Klavenes in Sandar (Mathias had purchased a copy of his father in law use on Klavenes). Barn: 3. Children: 3 Ole, f. 1813, g. 1838 m. Johanne Toresdtr. Ole, b. 1813, m. 1838 m. John Toresdtr. Hvåra i Hvarnes, f. 1810. Hvåra in Hvarnes, b. 1810. Enken Kirsti giftet seg igjen 1824 m. Kirsti widow remarried 1824 m.

Peder Abrahamsen 1824—44. Peter Abrahamsen 1824-44. F. 1797 på Bakke. F. Bakke in 1797. 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. 4 children, of whom a small d, the others were: 1 Anne Sofie, f. 1827, gm Kristen Olsen Ådne (se ndfr., bnr. 2); de kom til N. Holmen i Sandar. Anne Sofie, b. 1827, m. Christian Olsen Ådne (see ndfr., BNR. 2); they came to N. Holmen Sandar. 2. 2. Mathias (Mattis), f. 1829. Mathias (Matt), b. 1829. 3. 3. Abraham, f. 1832, gm Elen Andrea Andersdtr., f. ca. Abraham, b. 1832, m. Elen Andrea Andersdtr., B. ca. 1833 i Sandar, overtok etter faren på S. 1833 in Sandar, succeeded his father at the S. Sem. Sem. Peder kjøpte i 1833 bnr. Peder bought in 1833 BNR. 18 på V. Hotvedt (se dg); solgte denne part igjen i 1838. 18 on W. Hotvedt (see dg); sold this party again in 1838. Han giftet seg 2. He married 2 gang i 1853 m. Else Ellefsdtr. Started in 1853 m. Else Ellefsdtr. Ådne, f. 1798, d. Ådne, b. 1798, d. 1882 i Ambjørnrød. 1882 in Ambjørnrød. Peder flyttet til S. Sem i Sandar og solgte 1844 den ene halvdel av Svindalsgården til Thor Isaksen Bakke (se ndfr., bnr. 8) og den annen til bror Lars Abrahamsen Bakke (se ndfr., bnr. 9). Peter moved to S. Sem Sandar in 1844 and sold one half of the farm Svindal Thor Isaksen Bakke (see ndfr., BNR. 8) and the other to his brother Lars Abrahamsen Bakke (see ndfr., BNR. 9).

Om flere av de senere brukere i Svindalen, se også de fyldige artiklene av Knut Tveitan i «Vestfold Fremtid» for 18., 20., 22., 23. If several of the later users in Swine Valley, also see the full articles by Knut Tveitan in "Vestfold Future" for 18, 20, 22, 23 og 24. and 24 okt. October og 2., 5. og 9. and 2nd, 5th and 9th novbr. novbr. 1979. 1979.

Bruksnr. No. 1 (skyld 8 øre). 1 (8 cents sake).

Opprinnelig ¼ av Svindalen; etter 1850 bare Langemyr tilbake. Originally ¼ of Swine Valley; after 1850 only Langemyr back.

Lars Torstensen 1838—1906. Lars Torstensen 1838-1906. F. 1819, d. 1906, g. 1869 m. Karen Dorthea Larsdtr., f. 1839 på Tveitan, d. 1917. F. 1819, d. 1906, m. 1869 m. Karen Dorthea Larsdtr., B. 1839 in Tveitan, d. 1917. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. 5 children, 4 of which grew up: 1 Trine Johanne, f. 1870, g. 1899 m. Kristoffer Kristoffersen Sætra, f. 1848 på Orrevål i Vivestad, først bosatt på Farmenskogen i Kvelde; kom siden til Storemyr (V. Hotvedt, bnr. 7), sd 2. Trine Johanne, b. 1870, m. 1899 m. Kristoffer Kristoffersen Sætra, born in 1848 in Orrevål Vivestad, first settled on the farm forest in Kvelde; came next to Storemyr (V. Hotvedt, BNR. 7), sd 2 Andrine Lovise, f. 1872, d. 1947; g. i Sandefjord med Olaf Hanssen, f. 1874, form. Andrine Lovise, b. 1872, d. 1947; vs. in Sandefjord with Olaf Hanssen, b. 1874, form. ved Sandefjord Skofabrikk, d. 1950. 3. at Sandefjord Skofabrikk, d. 1950 3. Thorvald, f. 1874, sjøm. Thorvald, b. 1874, sjøm. og hvalf., d. 1964, 90 år gl., g. 1914 m. Helene Sørensen, f. 1870 på Føyn, Nøtterøy, d. 1956; bosatt Smidsrød, Nøtterøy. 4. and hvalf., d. 1964, 90 years old., g. 1914 m. Helene Sørensen, born 1870 in Føyn, Sem, d. 1956; resident Smidsrød, Sem 4. Elise Karine, f. 1877, gm Jørgen Jakobsen, se ndfr. Elise Karine, b. 1877, m. Jørgen Jakobsen, see ndfr.

Som ovfr. As ovfr. nevnt, hadde Lars allerede i 1838 ved auksjon avhendet det halve av sin eiend. mentioned, Lars had already in 1838 at auction sold half of its assets. (bnr. 2). (Bnr. 2). I 1847 og 1850 skiller han ut ytterligere betydelige parter av gården, både av skog og jord, og selger til broren Thor (se bnr. 3) og til svogeren Peder Isaksen Bakke (se bnr. 4). In 1847 and 1850, he stands out more substantial parties of the farm, both of forest and soil, and sells to his brother Thor (see BNR. 3) and the brothers Peder Isaksen Bakke (see BNR. 4). Lars, som hadde slått seg ned i Langemyr, hadde da tilbake bare ca. Lars, who had settled in Langemyr, had returned only about. 20 mål jord og ca. 20 acres and approx. 40 mål skog. 40 acres of wood. I Langemyr bygde han framhus, satte opp steinfjøs, skaffet seg buskap og braut opp ny jord på myrene. In Langemyr he built framhus, put up the stone barn, acquired livestock and broke ground on the new swamps. Lars og Karen hadde som regel 2 kuer, ungdyr, og noen geiter og sauer. Lars and Karen had usually two cows, young stock, and some goats and sheep. Bakerovn, bygd av gråstein, lå ca. Oven, built of granite, was approx. 50 m fra huset. 50 m from the house. Et flatt svaberg et stykke unna het «Treskeberget»; der tresket Lars kornet med stav. A flat rocks at a distance called "threshing Mountain", where Lars threshed the corn with a stick.

Svigersønnen, skredder Jørgen Jakobsen bodde her de siste åra Karen levde. Han var fra Dalen (Trolldalen), f. 1859 på Ø. Hallenstvedt, d. 1945 i Hørte i Telemark. Son in law, custom Jørgen Jakobsen lived here the last few years, Karen lived. He was from the valley (Troll Valley), b. 1859 in E. Hallenstvedt, d. 1945 in Heard in Telemark. Hadde i yngre år et skredderverksted på Notodden og drev senere som skredder her i distriktet. Had the younger years a tailor shop in Notodden and later ran as a tailor here in the district. G. 1) m. Karoline Ødegården fra Hvarnes. G. 1) m. Caroline Ødegården from Hvarnes. 4 barn: 1. Julius, reiste til Canada, giftet seg der og ble farmer, bosatt i Kelvington. 4 children: 1 Julius, went to Canada, married there and became farmer, living in Kelvington. 2. Marie, f. 1890, d. 1917 i Andebu; ug. 2 Marie, b. 1890, d. 1917 in Andebu; ug. 3. 3. Karoline, f. 1893, d. 1976, gm smed Olaf Olsen Hørte, bosatt Hørte i Telemark. Karoline, b. 1893, d. 1976, m. smith Olaf Olsen Heard, resident heard in Telemark. 4. 4. Jakob, dro til Amerika, var visst bosatt i Buenos Aires og døde der. James went to America, was certainly living in Buenos Aires and died there. G. 2) m. Elise Larsdtr., f. 1877, d. 1937 på Hallenstvedt. G. 2) m. Elise Larsdtr., B. 1877, d. 1937 at Hallenstvedt. 4 barn: 5. 4 children: 5 Judith, f. 1903, gm gbr. Judith, b. 1903, m. gbr. og hvalf. and hvalf. Albert Haugen, Sandar, f. 1901, d. 1977. Albert Hill, Sandar, b. 1901, d. 1977. 6. 6. Ingvald Anton, f. 1905, d. 1975; g. 1. Ingvald Anton, b. 1905, d. 1975; vs. 1 gang 1929 m. Helga Berg, f. 1905 i Oslo, g. 2. Started 1929 m. Helga Berg, b. 1905 in Oslo, vs. 2 gang 1943 m. Astrid Ingara Myhre, f. 1917, de bodde på Hasle i Fon. Started 1943 m. Astrid Inga Myhre, b. 1917, they lived in Hasle in Fon. 7. 7. Ruth, f. 1909, gm Ivar Iversen; personalia, se Stålerød, bnr. Ruth, b. 1909, m. Ivar Iversen, personal details, see Stålerød, BNR. 10. 10. 8. 8. Agnes, f. 1912, gm veimester Odd Clementz fra Holmene i Kodal, f. 1911; bosatt Sandefjord. Agnes, b. 1912, m. veimester Odd Clementz from islets in Kodal, b. 1911; resident Sandefjord.

Etterat Elise og Jørgen var flyttet herfra i 1917, forfalt husene, og det ble bare murrester igjen. After the Elise and Jorgen was moved here in 1917, decayed houses, and it was just crumbled again strongest. Ved auksjonsskjøte av 1928 ble Langemyr for kr. If the auction title deed of 1928 was for $ Langemyr. 600 solgt til skipsreder Marcus Stenseth, Sandefjord, som la det inntil skogen han hadde fra før (se bnr. 15 og 16). 600 sold to shipping magnate Marcus Stenseth, Sandefjord, who added that until the forest he had from before (see BNR. 15 and 16). Han satte opp tømmerkoie og stall på de gamle tuftene. He set up the log cabin and barn on the old foundations. I 1934 ble eiend. In 1934 assets. plantet til med skog. planted with forests. I 1950 solgte han bnr. In 1950 he sold the BNR. 1 m.fl. 1 et al til sønn Rolf Stenseth, som driver gård i Sørli (se Skarsholt, bnr. 13). to son Rolf Stenseth, who runs the farm in Sorli (see Skarholt, BNR. 13).

Bruksnr. No. 2 (skyld 20 øre). 2 (guilt 20 cents).

Opprinnelig ¼ av Svindalen. Originally ¼ of Pig Valley. Utskilt fra Bruk 1 og i 1838 ved auksjon for 635 spd. Separated from User 1 and in 1838 at auction for 635 spd. solgt til Ole Kristensen Ådne (personalia, se Ådne, bnr. 2). sold to Ole Kristensen Ådne (personal details, see Ådne, BNR. 2). Han solgte igjen 1849 til sønn He sold again in 1849 to son

Kristen Olsen Ådne 1849—ca. Kristen Olsen Ådne 1849-ca. 1900. 1900. F. 1819, gm Anne Sofie Pedersdtr., f. 1827 i Svindalen. F. 1819, married Anne Sofie Pedersdtr., B. 1827 in Pig Valley. 2 barn f. her: 1. 2 children born here: 1 Ole, f. 1849, se Skarsholt, bnr. Ole, b. 1849, see Skarholt, BNR. 8. 8. 2. Peder, f. 1851, se Bakke, bnr. 2 Peder, b. 1851, see Bakke, BNR. 4; en tredje sønn Karl, ble f. i Sandar og bodde på Holmen. 4; a third son, Charles, was born in Sandar and lived in Holmen. Kristen kjøpte i 1851 et bruk på N. Holmen i Sandar og flyttet dit, men beholdt denne Svindal-parten til sin død. Kristen bought in 1851 a use for N. Holmen Sandar and moved there, but kept this Svindal-party until his death. I 1853 ble fra bnr. In 1853, the BNR. 2 utskilt bnr. 2 separated BNR. 5 og 6 (se disse nr.). 5 and 6 (see the paragraph). Resten av bnr. The rest of the BNR. 2, et mindre utmarkstykke i Svindalskogens nordvestre del, gikk over til arvingene, Kristens tre sønner. Ole Kristensen og Karl Kristensen solgte parten i 1928 for kr. 2, a small piece of uncultivated land in the forest Svindal northwestern part, went over to the heirs, Kristen's three sons. Kristensen Ole Kristensen and Charles sold the party in 1928 for NZ. 500 til arvingene etter broren Peder Kristensen, Anders, Ingvald, Hjalmar, Matkilde og Sofie Bakke. 500 to the heirs of his brother Peder Kristensen, Anders, Ingvald, Hjalmar, food source and Sofie Bakke. Ved auksjon s.å. At the auction the same year ble parten for kr. was part of NZ. 1000 solgt til Kristian Gallis, hvis arvinger i 1940 solgte den til medarving Odd Gallis. 1000 sold to Kristian Gallis, whose heirs in 1940 sold it to joint-heir Odd Gallis. Denne solgte igjen i 1982 til sønn Gunnar Gallis. This sold again in 1982 to son Gunnar Gallis.

INNHOLD CONTENT

GÅRDSREGISTER FARM REGISTER

Bruksnr. No. 3 (skyld 5 øre). 3 (fault 5 cents).

Utskilt 1847 fra bnr. 1847 Separated from BNR. 1 og s.å. 1 and the same year av Lars Torstensen solgt til bror by Lars Torstensen sold to brother

Thor Torstensen 1847—ca. Thor Torstensen 1847-ca. 86. 86. F. 1825, d. ca. F. 1825, d. ca. 1886, g. 1855 m. Helene (Hella) Marie Svendsdtr. 1886, vs. 1855 m. Helene (Hella), Marie Svendsdtr. Reppeskål i Hedrum, f. 1829, d. 1891. Reppe Bowl in Hedrum, b. 1829, d. 1891. Barn: 1. Children: 1 Thore, f. Thore, b. 1856, se Kleppanmoen, bnr. 1856, see Kleppa Moen, BNR. 5. 5. 2. 2. Severin, f. 1859, d. 1885 i Vegger. Severin, b. 1859, d. 1885 in Walls. 3. Johan, f. 1862, se ndfr. 3 John, b. 1862, see ndfr. 4. 4. Hans Edvard, f. 1866, se ndfr, bnr. Hans Edward, b. 1866, see ndfr, BNR. 8. 8. 5. 5. Marthinius, f. Marthinius, b. 1873, se Prestbyen, bnr. 1873, see Priest Town, BNR. 4 (Bergfløtt). 4 (Bergfløtt). Thor eide ca. Thor-owned ca. 1857—61 svigerfarens tidligere bruk på Reppeskål og bodde der, men kom så tilbake hit. 1857-61 in-law earlier use of Reppe Cheers and lived there, but then came back here. I 1857 ble utskilt bnr. In 1857, was excreted BNR. 7 (sd), som Thor kjøpte tilbake i 1869. 7 (sd), which Thor bought back in 1869. Bnr. BNR. 3 og 7 ble 1887 ved auksjon for tils. 3 and 7 was in 1887 at auction for inflow. kr. kr. 1540 solgt til Kristoffer Børresen (personalia, se bnr. 4), som året etter for kr. 1540 sold to Christopher Borresen (personal details, see the BNR. 4), the following year for £. 1000 solgte bnr. 1000 sold BNR. 3 til 3 to

Johan Thorsen 1888—92. Johan Thorsen 1888-92. F. 1862, d. 1892. F. 1862, d. 1892. Kjøpte i 1890 ved makeskifte bnr. 2 på Gjelstad; se dg, hvor alle personalia finnes, jfr. Bought in 1890 by makeskifte BNR. Gjelstad 2 on: lo dg, where all personal information provided, cf. også Tveitan, bnr. 10. also Tveitan, BNR 10. Enken og arvingene solgte i 1913 bnr. The widow and the heirs sold in 1913, BNR. 3 for kr. 3 for £. 2400 til bankkasserer Arne Knudsen, som i 1927 for kr. 2400 to bank cashier Arne Knudsen, who in 1927 kr. 7000 solgte bnr. 7000 sold BNR. 3 og 16 (sd) til Marcus Stenseth, Sandefjord. 3 and 16 (sd) to Marcus Stenseth, Sandefjord. Denne solgte i 1950 bnr. This sold in 1950, BNR. 1, 3, 15 og 16 for tils. 1, 3, 15 and 16 for the inflow. kr. kr. 22 600 til sønn Rolf Stenseth (se Skarsholt, bnr. 13). 22 600 to son Rolf Stenseth (see Skarholt, BNR. 13).

Kristoffer Svindalen. Karen Snappen (sister of Christopher Svindalen).

Bruksnr. No. 4 (skyld 20 øre). 4 (fault 20 cents).

Utskilt 1850 fra bnr. 1850 Separated from BNR. 1 og året etter av Lars Torstensen solgt til svoger 1 and the following year by Lars Torstensen sold to brother

Peder Isaksen 1851—70. Peder Isaksen 1851-70. F. 1808 på Bakke, d. 1870, g. 1852 m. Anne Tonette Torstensdtr., f. 1816 i Svindalen, d. 1891. F. Bakke in 1808, d. 1870, m. 1852 m. Anne Tonette Torstensdtr., B. 1816 in Swine Valley, d. 1891. Ingen barn; gjensidig testamente 1870. No children; mutual Testament 1870. Anne Tonette giftet seg igjen 1872 m. Anne Tonette remarried 1872 m.

Kristoffer Børresen 1887—89 og 1900—24. Christopher Borresen 1887-89 and 1900-24. Hadde tidligere hatt et bruk på Tveitan (se dg, bnr. 10). Had previously had a use for Tveitan (see dg, BNR. 10). F. 1838 på Tveitan, d. 1924 i Svindalen. Var blind i senere år, og etterat hans hustru var død, stelte hans søster Berte (Børte) Johanne huset og drev gården, både på jorda og i skogen. Også deres søster Karen Anne, enke fra Snappen (se Gjerstad, bnr. 5), bodde her senere. F. 1838 on Tveitan, d. 1924 in Pig Valley. Was blind in later years, after the his wife was dead, tended his sister Bertha (Gone) John's house and ran the farm, both on Earth and in the forest. Also, their sister Karen Anne , widow of Snapper (see Gjerstad, BNR. 5), lived here later. Berte kom til slutt til sin datter Lena på Gjønnes i Hedrum, hvor hun døde, over 90 år gl. Berte came to an end with his daughter Lena Gjønnes in Hedrum, where she died, over 90 years old. Om Berte og Kristoffer, se også Knut Tveitans artikler i «Vestfold Fremtid» for 20. About Berta and Christopher, see Knut Tveitan articles in "Vestfold Future" for 20 og 22. and 22 okt. October 1979. Kristoffer solgte i 1889 bnr. 1979. Kristoffer sold in 1889, BNR. 4 for kr. 4 for NZ. 1000 til Johan Thorsen, eieren av bnr. 1000 to Johan Thorsen, owner of the BNR. 3, som året etter for kr. 3, the following year for £. 1150 solgte videre til sin bror Hans Edvard Thorsen (personalia, se ndfr., bnr. 8). 1150 sold to his brother Hans Edward Thorsen (personal details, see ndfr., BNR. 8). Ved auksjonsskjøte tgl. At the auction deed TGL. 1900 ble bnr. 1900, BNR. 4 igjen kjøpt av Kristoffer Børresen; prisen var nå kr. 4 again purchased by Christopher Borresen, the price was now £. 1100. 1100. I 1912 ble fra bnr. In 1912, the BNR. 4 utskilt skogstykket Elgsæter (bnr. 15, sd). 4 separated forests play Elgsæter (bnr. 15, sd). Ved auksjonsskjøte tgl. At the auction deed TGL. 1928 ble bnr. 1928, BNR.

4 og 7 for tils. 4 and 7 for inflow. kr. kr. 2800 solgt til Kristian Gallis, hvis arvinger i 1940 solgte videre til medarving Odd Gallis. 2800 sold to Kristian Gallis, whose heirs in 1940 sold on to the joint-heir Odd Gallis. Denne solgte igjen 1982 til sønn Gunnar Gallis. This in turn sold the 1982 to son Gunnar Gallis.

Bruksnr. No. 5 (skyld mark 1,54). 5 (ground fault 1.54).

Utskilt 1853 fra bnr. 1853 Separated from BNR. 2 (sd) og av Kristen Olsen solgt til Jørgen Torgersen (personalia, se Tveitan, bnr. 1), som s.å. 2 (sd) and of Kristen Olsen sold to Jørgen Torgersen (personal details, see Tveitan, BNR. 1), the same year selger videre til bror Jakob Torgersen V. Nøklegård (se dg, bnr. 2) og svoger Lars Iversen Skarsholt (se dg, bnr. 1), med en halvdel på hver. sell to brother James W. Torgerson Nøklegård (see dg, BNR. 2) and brother Lars Iversen Skarholt (see dg, BNR. 1), with half on each. Jakob solgte i 1857 sin halvdel til Lars, som dermed ble eneeier. James sold his half in 1857 to Lars, who thus became sole owner. Bruket ble et par år senere ved auksjon solgt til The mill was a few years later sold by auction

Ole Nilsen ca. Mr Smith ca. 1862—72 og 1874—ca. 1862-72 and 1874-ca. 94. 94. Kalles «Holt» og kom visst hit fra Holt i Hvarnes, men var f. 1834 i Siljan. Called "Holt" and was known here from Holt in Hvarnes, but was born 1834 in Siljan. Gm Else Marie Ellefsdtr., f. Gm Else Marie Ellefsdtr., B. 1838 i Hvarnes. 1838 in Hvarnes. Av barn nevnes: 1. Of the children mentioned: 1 Berte, f. 1857 i Hvarnes. Berte, born 1857 in Hvarnes. 2. 2. Elen Johanne, f. 1862. Elen Johanne, b. 1862. 3. 3. Nella (Nilla), f. 1864, g. 1) m. Hans Anton Andersen Hvitstein (se Hvitstein, bnr. 10), 2) 1898 m. Abraham Johansen, f. 1863 i S. Slettingdalen (personalia, se Hvitstein, bnr. 10 og Gjerstad, bnr. 3). Nella (Nilla), b. 1864, g. 1) m. Hans Anton Andersen Hvitstein (see Hvitstein, BNR. 10), 2) 1898 m. Abraham Jones, b. 1863 in S. Deletion Valley (personal details, see Hvitstein, BNR . 10 and Gjerstad, BNR. 3). 4. Nils Kristian, f. 1867. 4 Nils Kristian, b. 1867. 5. 5. Hella Andrine, f. 1870. Hella Andrine, b. 1870. 6. 6. Ole Edvard, f. 1873. Ole Nilsen solgte i 1872 bnr. Ole Edvard, b. 1873. Mr. Smith sold in 1872 BNR. 5 til Thv. 5 to Thv. HK Testmann, som i 1874 solgte tilbake til Ole Nilsen. HK Test Man, who in 1874 sold back to Mr. Smith. Ved auksjonsskjøte tgl. At the auction deed TGL. 1894 ble bnr. 1894 the BNR. 5 for kr. 2500 solgt til For $ 5. 2500 sold to

Johan Larsen 1894—1914. Johan Larsen 1894-1914. F. 1853 i Nomme-Sætra, d. 1921; ug. F. 1853 in Nomme-Sætra, d. 1921, ug. Grete Helene Larsdtr., f. 1847 på pl. Grete Helene Larsdtr., B. 1847 on pl. Birkelund u. Brathagen i Hedrum, stelte huset for ham. Birkelund o Brathagen in Hedrum, prepared the house for him. Ved skjøte tgl. By deed TGL. 1914 solgte Johan Larsen gården for kr. 1914 sold the farm for Johan Larsen kr. 10 500 til lensm. 10 500 to lensm. Anton Bjørndal og herredskass. Anton Bjorndal and herredskass. Kristian Gallis. Kristian Gallis. Johan fortsatte her som forpakter til sin død, og han og Grete bodde i et hus for seg. Johan continued here as a tenant until his death, and he and Gretel lived in a house for himself. Grete flyttet til slutt til Hedrum, hvor hun døde 1934 på Torshagen, Nanset. Greta moved eventually to Hedrum, where she died 1934 on Thurs Hagen, Nanset. Bjørndals og Gallis' arvinger solgte gården i 1940 til medarving Odd Gallis (personalia, se Berg i Andebu, bnr. 8), som også eide bnr. Bjorndal and Gallis' heirs sold the farm in 1940 to joint-heir Odd Gallis (personal details, see Berg Andebu, BNR. 8), who also owned the BNR. 2, 4, 6, 7 og 8. 2, 4, 6, 7 and 8 Sistnevnte solgte i 1982 til sønn Gunnar Gallis. The latter sold in 1982 to son Gunnar Gallis.

Bnr. BNR. 5 og bnr. 5 and BNR. 2, 4, 6, 7 og 8 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,64. 2, 4, 6, 7 and 8 has an overall mark of 2.64 matrikkelskyld. Eiend. Assets. har ca. has approx. 800 mål skog og noe innmark. 800 acres of wood and some cultivated land. Bebyggelse: Våningshus, sidebygn. Buildings: Farmhouse, sidebygn. («Gretestua»), skogstue, sommer-fjøs, sirkelsag. (Gretel House '), forest living, summer barn, circular saw. Ny utvei til Snappen (skogsbilvei) anlagt 1948—49. New way to Snapper (dirt road) built 1948-1949. El. El. strøm innlagt 1950. Power admitted 1950.

Grete Svindalen.

Marknavn. Mark Name. I innmarken: Geiteryggen, Gubbæne. The home fields: Goat Ridge, Gubbæne. I utmarken: Kjettedælen, Teiedælen, Hidælen, Dammyr, Kultestykke, Håv, Kremmærhøle, Skrubbas, Pikkås, Uleåsen, Flisefyr. In outfields: Kjettedælen, Teiedælen, Hidælen, Dammyr, cool tool, landing net, Kremmærhøle, scrub, Pikkås, Uleåsen, Flisefyr.

Forpaktere i Svinealen. Pig farmers in Alen. Johan Larsen 1914—20. Johan Larsen 1914-20. Personalia, se ovfr. Personal details, see ovfr.

Abraham Gjerstad 1929—37. Abraham Gjerstad 1929-37. Var sauerøkter her. Was sheep sessions here. Personalia, se Hvitstein, bnr. Personal details, see Hvitstein, BNR. 10. 10.

Peder Tveitan 1941—43. Peder Tveitan 1941-43. Personalia, se Tveitan, bnr. Personal details, see Tveitan, BNR. 8. 8. Andreas Holand 1943—46. Andreas Holand 1943-46. Personalia, se Nedre Holand. Personal details, see Lower Holand. Lars Larsen 1946—55. Lars Larsen 1946-55. Personalia, se ndfr., bnr. Personal details, see ndfr., BNR. 10 (Svartåa). 10 (Svartåa).

Einar Jacobsen 1957—64. Einar Jacobsen 1957-1964. Fra Viborg i Jylland, Danmark. From Viborg in Jutland, Denmark.

INNHOLD CONTENT

GÅRDSREGISTER FARM REGISTER

Bruksnr. No. 6 (skyld 20 øre). 6 (20 cents sake).

Utskilt fra bnr. Separated from BNR. 2 i 1853 og av Kristen Olsen Ådne solgt til Johan Abrahamsen Nau, som i 1867 solgte videre til kjøpm. 2 in 1853 and by Kristen Olsen Ådne sold to Johan Abrahamsen Nau, who in 1867 sold on to the Buy More. HL Prebensen, Larvik. HL Prebensen, Larvik. Ca. Approx. 1880 kjøpt av Anders Andersen, som tidligere hadde vært husm. på Bergan-pl. 1880 bought by Anders Andersen, who had previously been husm. At Bergan-pl. u. Ellefsrød (sd); var f. 1820 i Sverige, d. 1886. o Ellefsrød (sd), was born 1820 in Sweden, d. 1886. Enken Anne Helene Kristoffersdtr., f. 1813, bor her fortsatt i 185)1, hun er «eier og bruker av rydningsplass, husgjerning, spinnerske». The widow Anne Helene Kristoffersdtr., B. 1813, lives here still in 185) 1, she is "the owner and user of the clearance space, husgjerning, spinnerske." Ved auksjonsskjøte tgl. At the auction deed TGL. 1914 solgt til Anton Bjørndal og Kristian Gallis. Deres arvinger selger i 1940 til medarving Odd Gallis, som i 1982 solgte videre til sønn Gunnar Gallis. 1914 sold to Mr Anton and Kristian Gallis. Their heirs sold in 1940 to joint-heir Odd Gallis, who in 1982 sold on to the son Gunnar Gallis.

Bnr. BNR. 6 er et utmarkstykke i Svindalskogens nordvestre del, beliggende mellom bnr. 6 is a piece of uncultivated land in the forest Svindal northwestern part, situated between the BNR. 2 og bnr. 2, and BNR. 5. 5. Det såkalte «Kultestykket», som tidligere var oppdyrket, er antagelig en del av bnr. The so-called "cool play, which was formerly cultivated, is probably part of the BNR. 6. 6.

Bruksnr. No. 7 (skyld 20 øre). 7 (20 cents sake).

Utskilt 1857 fra bnr. 1857 Separated from BNR. 3 (sd) og av Thor Torstensen (da boende på Reppeskål) solgt til Johan Martin Mortensen (Kvernebakken), se Hvitstein, bnr. 3 (sd) and of Thor Torstensen (then resident at Cheers Reppe) sold to John Martin Mortensen (Mill Hill), see Hvitstein, BNR. 2, hvor personalia finnes. 2, where personal data exists. Parten gikk 1869 ved auksjonsskjøte tilbake til Thor Torstensen (personalia, se bnr. 3). The party was at the 1869 auction deed back to Thor Torstensen (personal details, see the BNR. 3). Ved auksjonsskjøte tgl. At the auction deed TGL. 1887 ble bnr. 1887, BNR. 7 og 3 for tils. 7 and 3 for the inflow. kr. kr. 1540 solgt til 1540 sold to

Kristoffer Børresen (personalia, se bnr. 4), som året etter solgte bnr. 3 til Johan Thorsen. Christopher Borresen (personal details, see the BNR. 4), which sold the year after BNR. 3 Johan Thorsen. I 1896 ble fra bnr. In 1896, the BNR. 7 utskilt bnr. 7 secreted BNR. 11, i 1906 bnr. 11, in 1906, BNR. 13 og i 1912 bnr. 13 and in 1912, BNR. 16 (se disse nr.). 16 (see the paragraph). Ved auksjonsskjøte tgl. At the auction deed TGL. 1928 ble bnr. 1928, BNR. 7 og 4 for tils. 7 and 4 for the inflow. kr. kr. 2800 solgt til Kristian Gallis, hvis arvinger i 1940 solgte videre til medarving Odd Gallis, som i 1982 solgte parten til sønn Gunnar Gallis. 2800 sold to Kristian Gallis, whose heirs in 1940 sold on to the joint-heir Odd Gallis, who in 1982 sold half to son Gunnar Gallis.

Bruksnr. No. 8 (skyld 30 øre). 8 (30 cents sake).

Utskilt 1844 fra Bruk 2 og av Peder Abrahamsen Ådne solgt til Separated from the 1844 Use of 2 and Peter Abrahamsen Ådne sold to

Thor Isaksen 1844—64. Thor Isaksen 1844-64. F. 1801 på Bakke, g. 1850 m. Pernille Marie Nilsdtr. fra Gjerstad-Rønningen, f. 1819. 4 barn, hvorav 1. F. Bakke in 1801, vs. 1850 m Pernille Marie Nilsdtr. Rønningen from Gjerstad, b. 1819. 4 children, of whom 1 d. liten; de øvrige var: 1. Johan, f. d. small, the others were: 1 John, BC 1851, vognmann, g. 1889 m. Bredine Johansdtr. 1851, carriage man, g. 1889 m. Bredin Johansdtr. Kleppan, f. 1852. Kleppan, b. 1852. 2. Nils Jakob, f. 1854. 2 Nils Jakob, b. 1854. 3. 3. Trine Andrine, f. 1858, g. 1893 m. Ivar Sørensen Brudal (se Solberg, bnr. 4). Trine Andrine, b. 1858, m. g. 1893 Ivar Sorensen Brudal (see Solberg, BNR. 4). Ved auksjonsskjøte tgl. At the auction deed TGL. 1864 ble bnr. 1864 BNR. 8 (og bnr. 9) solgt til 8 (and BNR. 9) sold to

Johan Mikaelsen 1864—71. Johan Mikaelsen 1864-71. F. 1812 (sønn av den ovfr. på Bruk 2 omtalte Mikkel (Mikael) Bentsen), d. 1871, g. 1862 m. Marte Marie Amundsdtr., f. 1832 i Holmene (Nomme), men kom hit fra Hvitstein («Fossen»); skal ha vært usedvanlig vakker. F. 1812 (son of the ovfr. Apply two talked Mikkel (Michael) Bentsen), d. 1871, m. 1862 m. Martha Marie Amundsdtr., B. 1832 in islets (Nomme), but came here from Hvitstein (" waterfall "); must have been extraordinarily beautiful. Også 3 søsken av Marte ble født i Holmene. Also, three siblings of Martha was born in islets. Johan og Marte fikk 3 barn, hvorav 1 d. liten; de andre to var: 1. John and Martha had 3 children, 1 of d small; the other two were: 1 Anne Olga, f. 1865, g. 1890 m. Anders Abrahamsen Bakke, f. 1857; de hadde først bnr. Anne Olga, b. 1865, m. 1890 m. Abrahamsen Anders Bakke, b. 1857, they had first BNR. 5 på Bakke (se dg, hvor personalia finnes), deretter Ellefsrød, bnr. 5 on the ground (see dg, where personal data exists), then Ellefsrød, BNR. 3 (se dg). 3 (see dg). 2. 2. Mina Johanne, f. 1870, gm Aksel Beckmann, se ndfr., bnr. Mina John, b. 1870, m. Aksel Beckmann, see ndfr., BNR. 9. Enken Marte Amundsdatter fikk uskiftebevilling. 9 The widow Martha Amundsdatter got undivided license. Hun satt da igjen med sine små barn og 14 sparebank veksler; før hun døde, hadde hun bare 4 veksler igjen, hadde hun sagt til Knut Tveitan, som gir en levende skildring av henne i «Vestfold Fremtid» for 23. She was then left with their small children, and 14 savings bills, before she died, she had only 4 bills again, she said Knut Tveitan, which gives a vivid portrayal of her in "Vestfold Future" for 23 og 24. and 24 okt. October og 2. and 2 og 5. and 5 novbr. novbr. 1979. 1979. Vi gjengir her litt fra Tveitans artikler: We reproduce here a bit from Tveitan articles:

«Hun var ualminnelig flink til å arbeide og sto aldri fast. "She was extremely good at work and was never fixed. Hun hadde hest, 2—3 kuer, ungdyr og sauer. She had horses, 2-3 cows, young stock and sheep. Hun klippet sauene, renset ulla, kardet, spant og strikket. She cut the sheep, cleaned the wool, carded, spun and knitted. Bl.a. Among other strikket hun noen enestående sjeldne votter. Garnet som hun brukte, spant og strikket hun av nautehår blandet med ull. Vottene var laget med to fingre og prydet på handbaken med en vakker rose i mange farger. She knitted some outstanding rare gloves. yarn she used, she spun and knitted by nautehår blended with wool. mittens were made with two fingers on the hand and graced the butt with a beautiful rose in many colors. De ble tykke og så varme at de holdt selv streng kulde ute. Disse vottene var svært etterspurt. Marte hadde mange gjøremål. They were thick and so hot that they were even severe cold outside. These mittens were in great demand. Martha had many chores. Hun måtte også drive i skogen, og hun ble etter hvert vant både med hugging og kjøring. She also had to operate in the forest, and she was eventually won both breaking and driving. Hun fikk også forbindelse med verven ved Lahelle-fjorden, hvor hun fikk leveranse av trenagler. She was also associated with shipyard at Lahelle Fjord, where she received delivery of wooden nails. De var godt betalt, men det var mye arbeid med å hugge dem til. Det hendte iblant at hun fant trær som var skikket til «knær», som var etterspurt på alle båtbyggerier. They were well paid, but there was much work to cut them. It sometimes happened that she found the trees that were suited to "knees", which was requested for all boat builders. De måtte være selvgrodde og en fant dem helst på bergknabber hvor det var furu, men det kunne også være gran. Rota burde være oppimot treets tykkelse og litt i skrå ut fra stammen, og den burde være synlig. They had to be self-healed and found them anywhere on bergknabber where it was pine, but it could also be spruce. Rota should be up close to the wood thickness and slightly tilted out from the trunk, and it should be visible. Her måtte det rothugges, og det gikk hardt ut over redskapen. Here it must rothugges, and it was hard out of gear. Hun samlet dem sammen etter hvert, og det gikk lang tid før hun hadde nok til et bylass. She gathered them together eventually, and it was long before she had enough for a bylass. Hun lette ikke etter dem, det var bare tilfeldig når hun kom over ei slik rot. She was looking not for them, it was just coincidence when she came across such a mess. At det var dyre varer, kan jeg gi et eksempel på: That it was expensive merchandise, I can give an example:

Da jeg var guttunge, kan jeg huske at far hadde samlet sammen et slikt lass, og det fikk han 60 kroner for, og det var nok til å betale terminen i Hypoteken. When I was a kid, I remember that Dad had put together such a load, and he got 60 dollars for, and that was enough to pay the term of Mortgages. Et alminnelig propslass var jo betalt med 3 kroner den gangen.» A general propslass was paid by 3 million at the time. "

Martes mor var fra Telemark, og fra henne var det kanskje hun hadde sin fortellerevne, som vi gir prøver på i Kulturbindet. Martes mother was from Telemark, and from her was that maybe she had her telling ability, we provide samples of the culture volume. s. 489—93. p. 489-93. Marte solgte bnr. Martha sold the BNR. 8 i 1882 til 8 in 1882 to

Torger Olsen 1882—94. Torger Olsen 1882-94. Var fra Dalen (se Trolldalen, bnr. 5) og kom senere til Bakke, bnr. Was from the valley (see Troll Valley, BNR. 5) and later appeared in Bakke, BNR. 5 (se dg, hvor alle personalia finnes). 5 (see dg, where all personal data exists). Torger solgte bnr. Torger sold BNR. 8 i 1894 ved kjøpekontrakt (skjøte tgl. 1904) for kr. 8 in 1894 upon signing the contract (deed TGL. 1904) for $. 1800 til Samuel Olsen Gjerstad (se dg, bnr. 3), som i 1904 for kr. 1800 to Samuel Olsen Gjerstad (see dg, BNR. 3), which in 1904 for $. 1300 solgte videre til 1300 sold further to

Hans Edvard Thorsen 1904—33. His Edward Thorsen 1904-33. F. 1866 i Svindalen, d. 1943; ug. F. 1866 in Swine Valley, d. 1943, ug. I 1906 ble utskilt bnr. In 1906, was excreted BNR. 14 (sd). 14 (sd). Parten ble i 1933 ved tv.auksj. The party was in 1933 when tv.auksj. for kr. for $. 1000 solgt til Kristian Gallis, hvis arvinger i 1540 solgte til medarving Odd Gallis, som i 1982 solgte parten til sønn Gunnar Gallis. 1000 sold to Kristian Gallis, whose heirs in 1540 sold to joint-heir Odd Gallis, who in 1982 sold half to son Gunnar Gallis.

Hans Edv. Thorsen holdt hest og 2 kuer. His Edv Thorsen kept a horse and two cows. Husene er nå revet. The houses are now demolished. Mange detaljer om hans liv, se Knut Tveitans artikler i «Vestfold Fremtid» for 22. Many details about his life, see Knut Tveitan articles in "Vestfold Future" for 22 og 23. and 23 okt. October 1979. 1979.

Bruksnr. No. 9 (skyld 88 øre). 9 (88 cents sake).

Utskilt fra Bruk 2 i 1844 og av Peder Abrahamsen Bakke solgt til bror Separated from the user 2 in 1844 and by Peder Abrahamsen Ground sold to brother

Lars Abrahamsen Bakke (personalia, se dg, Bruk 2). Lars Abrahamsen Bakke (personal details, see dg, User 2). Lars døde 1863, og bnr. Lars died 1863, and BNR. 9 ble året etter, sammen med bnr. 9 was the following year, together with the BNR. 8, solgt til Johan Mikaelsen (personalia, se bnr. 8). 8, sold to Johan Mikaelsen (personal details, see the BNR. 8). Etter dennes død 1871 satt enken Marte Amundsdatter i uskifte. After his death in 1871 was the widow Martha Amundsdatter in undivided. Hun overlot ca. She left about. 1898 bnr. 1898 BNR. 9 til svigersønn 9 to in-law

Aksel Beckmann ca. Aksel Beckmann approx. 1898—1907. 1898-1907. F. 1874 i Sverige, skomaker, gm Mina Johanne Johansdtr., f. 1870. F. 1874 in Sweden, shoemaker, m. Mina John Johansdtr., B. 1870. Barn: 1. Children: 1 Kamilla Alvilde, f. 1898. Kamilla Alvilde, b. 1898. 2. 2. Eugenie, f. Eugenie, b. 1900. 1900. Beckmann og Mina utvandret til Amerika og solgte bruket i 1907 til godseier FM Treschow. Beckmann and Mina emigrated to America and sold the farm in 1907 to Mr. FM Treschow. Har siden vært i Treschow-familiens eie. Has since been Treschow-family ownership.

Bnr. BNR. 9 hadde ca. 9 had approx. 1865 foruten skog 20 mål jord av middels beskaffenhet. De kunne årlig av skogsprodukter av gran, furu og bok selge for 4 ½ spd. De sådde ⅛ t hvete, ⅛ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter. 1865 forest besides 20 acres of medium quality. They could annually by the forest products of spruce, pine and book selling for 4 ½ spd. They sowed ⅛ t wheat, barley ⅛ t and 1 ½ t oats and put 2 h potatoes. Holdt 1 ku og 1 ungdyr. Kept a cow and a juvenile.

Bruksnr. No. 10, Svartåa (skyld mark 2,01). 10, Svartåa (ground fault 2.01).

Navnet, som uttales Svartoæ, betyr «den svarte elva»; o er en gammel dialektform for å (elv). Its name, pronounced Svartoæ, means "the black river"; o is an old dialect form of (river). Samme form har vi i gårdsnavnet O i Vivestad og i Storo og Lillo i Aker (nå Oslo). Same shape, we have the farm name O Vivestad and Storo and Lillo Aker (now Oslo).

Utskilt 1788 fra Bruk 1 og solgt til 1788 Separated from User 1 and sold to

Hans Olsen 1788—1828. Hans Olsen 1788-1828. D. 1828, 75 år gl., g. 1788 m. Mari Andersdtr. Hvitstein, f. 1763, d. 1845. D. 1828, 75 years old., G. 1788 m. Mary Andersdtr. Hvitstein, b. 1763, d. 1845. Barn: Anne, f. 1790, se ndfr. Children: Anne, born 1790, see ndfr. Hans lånte i 1809 Henrik Olsen V. Skorge 900 rdl. mot pant i Skorge. His borrowed in 1809 Henry W. Olsen Skorge 900 rdl. against mortgage Skorge. Enken Mari overdro i 1829 Svartåa til svigersønnen The widow Mari transferred in 1829 to Svartåa-law

Kristen Olsen 1829—41. Kristen Olsen 1829-41. Kom hit fra Gulli (sd), hvor faren Ole Larsen hadde hatt gård. Come here from Gulli (sd), where his father Ole Larsen had farm. F. 1786, skredder, g. 1815 m. Anne Hansdtr. F. 1786, tailor, g. 1815 m. Anne Hansdtr. Svartåa, f. 1790, d. 1863: Barn: Maren Helene, f. 1823, se ndfr. Svartåa, b. 1790, d. 1863: Children: Mary Helen, b. 1823, see ndfr. Kristen eide også en kort tid et bruk i V. Nøklegård (se dg, Bruk 1 a). Kristen also owned a short time a use of V. Nøklegård (see dg, Use 1 a). Han solgte Svartåa i 1841 for 200 spd. He sold Svartåa in 1841 for 200 spd. til svigersønnen at-law

Ole Larsen 1841—66. Ole Larsen 1841-66. F. 1810 på Gulli (sd), g. 1840 m. Maren Helene Kristensdtr. F. 1810 on Gulli (sd), g. 1840 m. Mary Helena Kristensdtr. Svartåa, f. 1823. Svartåa, b. 1823. Barn: 1. Children: 1 Lars, f. 1840, gm Inger Lovise Andersdtr., f. 1835 på Bakke i Hedrum. Lars, b. 1840, m. Inger Lovise Andersdtr., B. 1835 in Bakke in Hedrum. 2. 2. Karen Andrine, f. 1856, d. 1888; ug. Karen Andrine, b. 1856, d. 1888, ug. Ole Larsen kjøpte 1866 et bruk på S. Skisåker i Tjølling (hadde da allerede bodd der noen år) og solgte s.å. Ole Larsen bought a used 1866 S. Skisåker in Tjølling (had already lived there some years) and sold the same year Svartåa til kjøpm. Svartåa to Buy More. HL Prebensen, Larvik. HL Prebensen, Larvik.

Denne avhendet bruket i 1872 til Johannes Jørgensen (personalia, se S. Slettingdalen, Bruk 2 a), som i 1874 makeskiftet det til kammerherre FW Treschow.

They sold the farm in 1872 to Johannes Jørgensen (personal details, see S. Slettingdalen, Use 2 a), who in 1874 made FW Treschow chamberlain.
Svartåa har senere vært i familien Treschows eie.
Since then Svartåa has been in the ownership of the Treschow family

Leilendinger i Svartåa i Treschow-tiden har vært følgende:
Tenants in Svartåa in the time of the Treschows have been the following:

Lars Olsen 1875—1902. Lars Olsen 1875-1902.
F. 1849 i Hedrum, d. 1909, g. 1877 m. Lena Marie Iversdtr., f. 1854 i Heia (Hellenes-Sætra), d. 1899.
F. Hedrum in 1849, d. 1909, m. 1877
m. Lena Marie Iversdtr., born 1854 in Heia (Hellenes-Sætra), d. 1899.
6 barn, hvorav 4 vokste opp:
1 Hilda Marie, f. 1884, d. 1923, hushjelp i Enden (Nomme);
ug. Hilda Marie, b. 1884, d. 1923, remained spinster;
ug. 2. 2. Laura, f. 1886, d. 1969, hushjelp og seterjente på Nes og på Farmen i Kvelde;
ug. Laura, b. 1886, d. 1969, "Meadow maid for Nes and for the Farm in Kvelde." ;
ug. 3. 3. Ingvald Anton, f. 1889, se Nomme-Moa (bd. III, s. 810).
Ingvald Anton, b. 1889, see Nomme-Moa (vol III, p. 810). 4. 4. Otilde, f. 1892, d. 1934, gm tømmerm.
Andreas Kristoffersen fra Tønsberg; bosatt Tønsberg. Otilde, b. 1892, d. 1934, m. tømmerm.
Andreas Kristoffersen from Tønsberg, Tønsberg resident.
Den årlige leilendingsavgift var kr. The annual leilendingsavgift was kr. 48. 48.
Rundt århundreskiftet ble det leid skolelokale i Svartåa; leien var kr.
Around the turn of the century it was rented school premises in Svartåa, the rent was £. 30 i året. 30 of the year.

Johan Olsen 1903—11. Johan Olsen 1903-11. F. 1872 i Sverige, gm Ingeborg Pedersdtr., f. 1881. F. 1872 in Sweden, married Ingeborg Pedersdtr., B. 1881. Barn f. i Svartåa: 1. Children born in Svartåa: 1 Ole, f. 1904. Ole, b. 1904. 2. 2. Paulus, f. 1907. Paul, b. 1907. Betalte kr. 60 i årlig avgift. Paid £. 60 annual fee.

Nils Jakob Mikaelsen 1912—19. Nils Jakob Mikaelsen 1912-19. F. 1881, gm Agnes Kristiansdtr., f. 1882. F. 1881, married Agnes Kristiansdtr., B. 1882. Barn f. i Svartåa: Ole Anton, f. 1913. Children born in Svartåa: Ole Anton, b. 1913. Avgiften var i 1912 kr. The fee was £ 1912. 60, i 1919 kr. 60, in 1919 kr. 200. 200.

Ole H. Tangen 1920—49. Ole H. Tang 1920-1949. F. 1894 på Tangen (Øvre Bergan) i Hedrum, d. 1951, g. 1912 m. Inga Mathilde Nilsdtr. F. 1894 on Tang (Upper Bergan) in Hedrum, d. 1951, m. 1912 m. Inga Mathilde Nilsdtr. fra Støland-Ødegården i Hvarnes, f. from Støland-Ødegården in Hvarnes, b. 1886, d. 1949. 1886, d. 1949. 3 barn: 1. 3 children: 1 Hjørdis, f. 1914, gm snekker Arnt Skaug fra Høyjord, f. 1913 (se bd. III, s. 253). Hjordis, b. 1914, m. carpenter Arnt Skaug from Høyjord, b. 1913 (see Vol III, p. 253). 2. 2. Nils, f. 1915, bygningsarb., gm Signe Lie fra Hedrum, f. 1923. Nils, b. 1915, bygningsarb., M. Signe Lie from Hedrum, b. 1923. 3. 3. Ingrid, f. 1919, gm skogsarb. Ingrid, b. 1919, m. skogsarb. Åsmund Grav, se ndfr. Åsmund burial, see ndfr. — Avgiften var i 1920 kr. - The tax was in 1920 NOK. 200, i 1921 kr. 200, in 1921 kr. 380, gikk så ned til kr. 380, went down to NZ. 240 i 1928—33; i 1948 igjen steget til kr. 240 in 1928-33, again in 1948 increased to NZ. 290. 290.

Åsmund Grav 1950—54. Åsmund Burial 1950-54. Fra Stokke, f. 1912, gm ovennevnte Ingrid Tangen. From Stokke, b. 1912, m. above Ingrid Tangen. Kom deretter til Nomme-Sætra (se bd. III, s. 799). Come then to Nomme-Sætra (see vol III, p. 799). Betalte kr. Paid £. 420 i avgift. 420 in fees.

Lars Asbjørn Larsen 1955—67. Lars Asbjorn Larsen 1955-1967. Siste leilending i Svartåa. Last tenant in Svartåa. Fra Høyjord (se Ø. Høyjord, bnr. 7), f. 1914, gm Klara Tordis Knutsen fra Hellemyr i Skåtøy, f. 1913. From Høyjord (see E. Høyjord, BNR. 7), b. 1914, m. Klara Tordis Knutsen from Hellemyr in Skåtøy, b. 1913. Nå verkstedarb. Now verkstedarb. og bosatt i Sandefjord. and lives in Stockholm. 3 barn: 1. Kristen, f. 1940 i Hvarnes, maskinfører, gm Anne Marie Haukøya fra Drangedal, f. 1946; bosatt Sandefjord. 3 children: 1 Christian, born 1940 in Hvarnes, machine operator, married Anne Marie Haukøy from Drangedal, b. 1946; resident Sandefjord. 2. 2. Anne Lise, f. 1943 i Kodal, gm Arne Ingolf Åsrum, f. 1929 i Sandar; bosatt Sandefjord. Anne, born 1943 in Kodal, GM Ingo Arne Åsrum, b. 1929 in Sandar, Sandefjord resident. 3. 3. Mai Torhild, f. 1955 i Svartåa, gm Jan Helge Gundersen, f. 1950 i Hedrum; bosatt Sandefjord. May Torhild, b. 1955 in Svartåa, m. Jan Helge Gundersen, born 1950 in Hedrum; resident Sandefjord. — Larsen betalte i 1955 kr. - Larsen paid in 1955 £. 420 i avgift, i 1963 kr. 420 in tax, in 1963 kr. 600. 600.

Svartåa hadde ca. Svartåa had approx. 1865 64 mål jord av middels beskaffenhet. 1865 64 acres of medium quality. Av skogsprodukter av gran og furu kunne det årlig selges for 18 spd. Of forest products from spruce and pine, it could be sold annually for 18 spd. De holdt da 3 kuer og 1 sau; sådde ¼ t hvete, ¼ t bygg, 3 t havre og 3 t poteter. I 1933 ble det dyrkede areal og beite oppgitt til 54 mål. They held when three cows and a sheep, wheat sowed ¼ h, ¼ t barley, oats and 3 h 3 h potatoes. In 1933, the cultivated land and pasture provided to 54 goals. Bebyggelse: Framhus, bryggerhus, uthus, alt av eldre dato; nå bortleid. Buildings: Framhus, brewery, outbuildings, all of an earlier date, now leased out.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, noen ungdyr. Crew (ca. 1950): 1 horse, 4 cows, young stock.

I mange år, fram til før 2. For many years, until before the 2nd verdenskrig, ble det holdt skole i Svartåa. World War II, was held in the school Svartåa.

Bruksnr. No. 11 (skyld 18 øre). 11 (18 cents sake).

This piece of forest was separated from BNR. 7 in 1896 and sold to Samuel Olsen Gjerstad (see Gjerstad, BNR. 3), that same year Gjerstad Rønningen sold half of Mr. FM Treschow. It has since been in Treschow-family ownership.

Bruksnr. No. 12, Rydningen (skyld 25 øre). 12, Rydningen (fault 25 cents).

This piece of forest was separated from BNR. 7 (?) in 1904 and sold to Samuel Olsen Gjerstad, who that same year sold it to Mr. FM Treschow. It has since been in Treschow-family ownership.

Bruksnr. No. 13 (skyld 2 øre). 13 (fault 2 cents).

Separated from BNR. 7 in 1906 and sold to Mr. FM Treschow. The party has since been in Treschow-family ownership.

Bruksnr. No. 14 (skyld 35 øre).

Separated from BNR. 8 in 1906 and the following year sold by Hans Edward Thorsen sold to Mr. FM Treschow. The party has since been in Treschow-family ownership.

Bruksnr. No. 15, Elgsæter (skyld 63 øre).

This piece of forest was separated from BNR. 4 in 1912 and sold to shipping magnate Marcus Stenseth, Sandefjord. This piece sold in 1950 along with BNR. 1, 3 and 16 for tils. 1, 3 and 16 for the inflow. kr. 22 600 to son Rolf Stenseth (see Skarholt, BNR. 13).

Bruksnr. No. 16, Spellås (skyld 41 øre).

This piece of forest was separated from BNR. 7 in 1912 and sold to the bank cashier Arne Knudsen, Sandar, who in 1927 sold on to the ship owner Marcus Stenseth, Sandefjord. Furthermore, the BNR. 15.

Crofters

We know of no specific crofters in Svindalen. But Torsten Larsen (see ovfr., Use 1), wh0 in 1806 bought Snappen from Ellef Torstensen and ran the farm, under Svindalen, then had Ellef as a crofter on Snappen, see Gjerstad, BNR. 5 (Snappen), where Ellef and the family's personal data exists.

In Svartåa listed in 1801 census, besides the owner Hans Olsen, Hans Pedersen, who is "soilless farmer and goes dagleie." He is then approx. 60 years old and married (2nd time) m. Elen Bentsdtr., 40 years old. Hans died in 1813.

	Antall bruk [Number of properties?]	Horses	Cattle	Ungfe	Sauer Sheep	Goats	Pigs	Høylass [Hay yield?]	Utsæd [Seed /Crops?] [t=tønneland "barrel of land" =4 mål=4 hectare]	Fold

1657 1657	1	2	6	4	8	9
1667 1667	1	1	5	2	4			20	Sår 4 t, Wounds 4 t, trær 2 t trees 2 t
1723 1723	2	1	5		4			14	1 Skj. , bl.corn, 4 t oats,
1803 1803	3	1	4						4 t
1820 1820	3	2	4						2 t oats
1835 1835	3	2	6		4				4 t oats, 2 t potatoes
1865 1865	5	6	12		4	2		60 skpd. (skippund? =151kg)	⅜ t wheat 1 t barley, 6 t oats, 8 t potatoes	4 à 6 4 à 6 3 à 4 4
1875 1875	6	5	11	8	12		1 1		3 t bygg, 3 t building, 9 ½ t oats, 14 t potatoes, 6 skålpd. 6 skålpd. grasfrø grasfrø ¹ / ₁₆ t vetches, other root vegetables: ¼ mål (=hectare)